NORSK RETRIEVERKLUBBS veiledning for sporleggere ved Blodsporprøver (NRK, 7. mai 2003)

 

 BLODSPOR  FOR  PRØVER 

Formål

Blodsporprøver har som formål å bedømme hundens anlegg og brukbarhet for ettersøk av skadet hjortevilt,
og å stimulere interessen for videre utdannelse av hund og fører til godkjente og godt kvalifiserte
ettersøksekvipasjer.
 

Veiledningen

Denne veiledningen henvender seg både til arrangører av blodsporprøver og til sporleggerne som er meget viktige
brikker i et slikt arrangement.

Både såkalte ordinære og bevegelige blodsporprøver er prøver hvor dommerne bedømmer hver enkelt ekvipasjes
 kvaliteter, og i utgangspunktet skal disse prøvene ikke være preget av konkurranse mellom ekvipasjene.
Allikevel er det viktig at hundene blir mest mulig likt bedømt i blodspor som er lagt etter de samme prinsipper og
med de samme sporlegger redskaper. 

Valg av område

Avviket mellom sporene utgjøres av terrengets beskaffenhet og det som har hendt i sporet fra leggingen
og fram til sporstart.  Sporene skal legges i områder med normal tetthet av hjortevilt, og man må derfor
regne med at vilt har beveget seg naturlig rundt i området.

Norgesmesterskap blodspor er en eneste offisielle konkurransen vi har pr. i dag.  Sporene i denne
konkurransen skal ikke legges i områder med beitende husdyr på grunn av at dette kan gi svært
ulike forhold, både i positivt og negativt henseende.

Arrangøren vil i god tid før prøven planlegge hvor de enkelte sporene i området skal legges, og det
skal være minst 100 m mellom sporavslutningen på ett spor og til start på neste spor.  Det sporet
du skal legge må tilpasses naturlig i det terrenget du er blitt tildelt, og det er viktig at du i god tid
gjør deg godt kjent i området, og spesielt da yttergrensene.  Sporet blodes ferdig dagen før prøven,
slik at det blir minimum 12 timer gammelt slik reglene krever. 

Sporets lengde

Sporet skal være ca. 600 m fra start til sporslutt.  I et kupert terreng vil det være vanskelig å anslå
korrekte lengder, og du bør derfor dele opp sporet i flere lengder, for eksempel ved å målsette strekningene
mellom vinklene.  Mål din egen skrittlengde, og mål opp strekningene ved å telle antall skritt. 

Sporkart

Tegn din egen kartskisse over sporet.  Bruk naturlige, godt synlige punkter i terrenget som referansepunkter,
og tegn inn disse på kartskissen.  Lag også dine egne ”usynlige” merker ute i terrenget, og anmerk også disse i
kartskissen.

Eksempler:

                      -Knivmerker på ”baksiden” av trær

                      -Brukket kvist

                      -Løsrevet løv

                      -Kvist liggende på gren

Bruk fantasien; hovedsaken er at du som kjentmann til enhver tid vet hvor sporet går, uten at dine merker
er synlige for hundeføreren.

Samtidig som du går opp sporet er det naturligvis best å merke spore med godt synlige sløyfer med jevne
 mellomrom, for eksempel klesklyper med plastbånd av to farger for merking av spor og vinkler.  Disse tar
du da ned etter hvert som du legger ut blodet dagen før prøven.

Dommeren vil normalt gjøre seg kjent med sporet på forhånd ut fra din kartskisse, og han vil kanskje fra
tid til annen ønske å kontrollere hundens bevegelser i forhold til sporet.  Dette må du være behjelpelig
med på en mest mulig nøytral måte uten å peke eller gi andre tegn som kan oppfattes av hundeføreren.

Under et NM Blodspor er det aktuelt å tegne inn hundens bevegelser i forhold til sporet, og ved et slikt
arrangement kreves det en noe mer forseggjort kartskisse.  Arrangøren vil i et NM kanskje bestemme
at dommeren skal få utlevert en kopi av kartskissen din før start på hvert enkelt spor.
 

Sporets vanskelighetsgrad

Sporet kan/bør inneholde en del ”vanskeligheter” som ligger i terrengets naturlige særegenskaper, slik som:

                      -Hogstflater

                      -Tørre rabber

                      -Myrområder

                      -Åkerkanter med svart jord

                      -Tette granplantinger

                      -Skrenter

                      -Langs kanten av bekker og vann

                      -Parallelt med skogsbilvei

                      -Langsetter stier 

Sporet kan krysse skogsveier, stier og bekker.  Samtidig som man benytter en del av disse ”vanskelighetene”
må man huske at formålet med blodsporprøven ikke er å ha vanskeligst mulige spor.  Sporet eller deler av
det skal ikke legges i/ på snø. 

Krav til sporet

Sporet legges med naturlig forløp i terrenget, slik at det danner fire vinkler (brudd i fluktretningen). 
To steder i sporet opphører blodingen (avhopp) over en strekning på ca. 10 meter.  Minst ett av disse
avhoppene skal være i tilknytning til en vinkel, der blodoppholdet skjer i brutt fluktretning.  I avhoppene
går sporleggeren i sporets videre retning uten unødige avvik fra denne linjen. I sporet skal det også markeres
et sårleie.  Blodopphold og sårleie skal ikke forekomme før etter ca. 100-150 m etter sporstart.

De fire vinklene behøver ikke å være nøyaktig 90 grader, men det er viktig at de tydelig danner brudd i
den tenkte fluktretningen, slik at hundens evne til å takle dette kan prøves.

Sporstrekningene mellom vinklene skal følge et for dyret naturlig valg i terrenget i den tenkte fluktretningen.

 

Sporstart

Sporstart markeres med et tydelig markert oppspark på minimum ca. 30x30 cm.  Ved blodutleggingen skal
det dryppes rikelig med blod i oppsparket. 

Nummeret på sporet settes opp minst 10 meter foran sporstarten.  Fra sporstart skal det være tydelig
merking i fluktretningen så langt man antok å kunne se dyret, dog ikke lenger enn 25 meter.

 

Sårleie

Et sted i sporet sparkes marken opp for å markere et sårleie.  Dette må ikke være i forbindelse med en
vinkel.  Ved blodutleggingen skal det dryppes rikelig med blod i sårleiet.

 

Sporslutt

Der blodingen av selve sporet opphører, lages det et stort oppspark i sporets forlengelse. Midt i oppsparket
skal det plasseres en vitringsgivende viltdel som vanligvis er en rådyrskank  For å unngå at den forsvinner i
løpet av natten, festes den forsvarlig med tråd til den vegetasjonen du som sporlegger hadde valgt da du
nærmet deg sporslutt.  Sporslutten kan gjerne være ute i terrenget, men ikke nærmere vei enn 50 meter.

Når du skal blode, skal du påføre blod i en ring med minst en halv meter radius rundt deg selv og oppsparket
med viltdelen, og også viltdelen påføres ekstra blod.

Når du står foran sporslutten etter blodutleggingeningen, forlater du sporet ved å ta et langt skritt over
oppsparket og fortsetter deretter minst 20 meter rett fram i sporets forlengelse.  Dette for å unngå at
hunden ”tar sporet ditt på overvær” hvis du forlater sporet til en av sidene, og vindretningen samtidig er ugunstig. 

Husk at du avgir blodlukt fra sko og klær, og legger du flere spor, vil lukten øke i styrke etter hvert
spor du har lagt. 

Kontroll av spor og kart

Hvis du ikke føler deg helt trygg på at du kjenner sporet godt nok, kan du ”prøvegå” sporet og eventuelt
komplettere kartet ditt med flere kjente punkter.

En slik gjennomgang av sporet må skje minst 1-en uke før prøvedagen. 

Blodutlegging kvelden før prøven

Blodet skal legges ut om ettermiddagen eller kvelden dagen før prøven.  Det skal benyttes storfeblod
av god kvalitet.  Husk å ta med skank og festetråd, og sørg for å ha skanken i sikker forvaring slik at
du ikke mister den underveis.

Sporet skal legges med 0,3 liter blod jevnt fordelt over sporet.  På de første meterne opptil merket for fluktretningen kan du legge blodet nokså tett, for deretter å legge blodmerkene med en ”liten” meters avstand.

Det skal brukes ekstra blod utover de 0,3 literne til sporstarten, sårleiet og sporslutten.  Det kan være
lurt å ta med ekstra blod i en flaske, slik at du har til dette formålet, og samtidig som reserve blod om du
ikke skulle rekke fram til den planlagte sporslutten.   Å forlate sporet for å hente mer blod må ikke forekomme. 
Eventuelle bevegelser
utenfor sporet må du merke på kartet ditt og påpeke overfor dommeren før sporstart.

Arrangøren bestemmer på hvilken måte blodet skal legges ut, og det er mest riktig at alle bruker samme redskap,
enten kjepp med svamp eller dråpeflaske.

Ved NM Blodspor skal det benyttes like sporlegger kjepper med en god kvalitet svamp surret på enden. 

Prøvedagen

Før sporstart vil antagelig dommeren ønske en orientering om hvor sporet går, og da kommer kartet ditt til nytte. 
Også underveis vil det også ofte være ønskelig å konferere med kartet for å fastslå hundens evne til å følge sporet.

Om ikke dommeren bestemmer noe annet, skal sporlegger/kjentmann gå etter hundefører og dommer.  Gå hele
tiden etter dommeren selv om ekvipasjen går av sporet, og merk deg nøye hvor hunden går feil, og hvor sporet går.

Det er din oppgave å vise hvor sporet går til enhver tid, dersom dommeren ber deg om dette.  Plasser deg
slik at du lett har øyekontakt med dommeren. 

Sporlegger skal ellers være taus under hele prøven, men la gjerne hunden få snuse/hilse på
deg før dere starter sporingen.

Å legge spor for andre er utrolig lærerikt for alle som ønsker å lære mer om ettersøk og ettersøkshunder. 
På en sporprøve vil du også treffe mange likesinnede sporinteresserte mennesker, og du vil fort oppdage
det gode og hyggelige miljøet som hersker i disse kretser.

                                                                                                             GODT  SPOR………….