NORSK RETRIEVERKLUBBS veiledning for sporleggere ved Blodsporprøver (NRK, 7. mai 2003)
BLODSPOR FOR PRØVER
Formål
Blodsporprøver har som formål å bedømme hundens anlegg og
brukbarhet for ettersøk av skadet hjortevilt,
og å stimulere interessen for
videre utdannelse av hund og fører til godkjente og godt kvalifiserte
ettersøksekvipasjer.
Veiledningen
Denne veiledningen henvender seg både til arrangører av
blodsporprøver og til sporleggerne som er meget viktige
brikker i et slikt
arrangement.
Både såkalte ordinære og bevegelige blodsporprøver er
prøver hvor dommerne bedømmer hver enkelt ekvipasjes
kvaliteter, og i
utgangspunktet skal disse prøvene ikke være preget av konkurranse mellom
ekvipasjene.
Allikevel er det viktig at hundene blir mest mulig likt bedømt i
blodspor som er lagt etter de samme prinsipper og
med de samme sporlegger
redskaper.
Valg av område
Avviket mellom sporene utgjøres av terrengets beskaffenhet
og det som har hendt i sporet fra leggingen
og fram til sporstart. Sporene
skal legges i områder med normal tetthet av hjortevilt, og man må derfor
regne
med at vilt har beveget seg naturlig rundt i området.
Norgesmesterskap blodspor er en eneste offisielle
konkurransen vi har pr. i dag. Sporene i denne
konkurransen skal ikke legges
i områder med beitende husdyr på grunn av at dette kan gi svært
ulike forhold,
både i positivt og negativt henseende.
Arrangøren vil i god tid før prøven planlegge hvor de
enkelte sporene i området skal legges, og det
skal være minst 100 m mellom
sporavslutningen på ett spor og til start på neste spor. Det sporet
du skal
legge må tilpasses naturlig i det terrenget du er blitt tildelt, og det er
viktig at du i god tid
gjør deg godt kjent i området, og spesielt da
yttergrensene. Sporet blodes ferdig dagen før prøven,
slik at det blir
minimum 12 timer gammelt slik reglene krever.
Sporets lengde
Sporet skal være ca. 600 m fra start til sporslutt. I et
kupert terreng vil det være vanskelig å anslå
korrekte lengder, og du bør
derfor dele opp sporet i flere lengder, for eksempel ved å målsette
strekningene
mellom vinklene. Mål din egen skrittlengde, og mål opp
strekningene ved å telle antall skritt.
Sporkart
Tegn din egen kartskisse over sporet. Bruk naturlige,
godt synlige punkter i terrenget som referansepunkter,
og tegn inn disse på
kartskissen. Lag også dine egne ”usynlige” merker ute i terrenget, og anmerk
også disse i
kartskissen.
Eksempler:
-Knivmerker på ”baksiden” av trær
-Brukket kvist
-Løsrevet løv
-Kvist liggende på gren
Bruk fantasien; hovedsaken er at du som kjentmann til
enhver tid vet hvor sporet går, uten at dine merker
er synlige for
hundeføreren.
Samtidig som du går opp sporet er det naturligvis best å
merke spore med godt synlige sløyfer med jevne
mellomrom, for eksempel
klesklyper med plastbånd av to farger for merking av spor og vinkler. Disse
tar
du da ned etter hvert som du legger ut blodet dagen før prøven.
Dommeren vil normalt gjøre seg kjent med sporet på forhånd
ut fra din kartskisse, og han vil kanskje fra
tid til annen ønske å
kontrollere hundens bevegelser i forhold til sporet. Dette må du være
behjelpelig
med på en mest mulig nøytral måte uten å peke eller gi andre tegn
som kan oppfattes av hundeføreren.
Under et NM Blodspor er det aktuelt å tegne inn hundens
bevegelser i forhold til sporet, og ved et slikt
arrangement kreves det en noe
mer forseggjort kartskisse. Arrangøren vil i et NM kanskje bestemme
at
dommeren skal få utlevert en kopi av kartskissen din før start på hvert enkelt
spor.
Sporets vanskelighetsgrad
Sporet kan/bør inneholde en del ”vanskeligheter” som ligger i terrengets naturlige særegenskaper, slik som:
-Hogstflater
-Tørre rabber
-Myrområder
-Åkerkanter med svart jord
-Tette granplantinger
-Skrenter
-Langs kanten av bekker og vann
-Parallelt med skogsbilvei
-Langsetter stier
Sporet kan krysse skogsveier, stier og bekker. Samtidig
som man benytter en del av disse ”vanskelighetene”
må man huske at formålet
med blodsporprøven ikke er å ha vanskeligst mulige spor. Sporet
eller deler av
det skal ikke legges i/ på snø.
Krav til sporet
Sporet legges med naturlig forløp i terrenget, slik at det
danner fire vinkler (brudd i fluktretningen).
To steder i sporet opphører
blodingen (avhopp) over en strekning på ca. 10 meter. Minst ett av disse
avhoppene skal være i tilknytning til en vinkel, der blodoppholdet skjer i
brutt fluktretning. I avhoppene
går sporleggeren i sporets videre retning
uten unødige avvik fra denne linjen. I sporet skal det også markeres
et
sårleie. Blodopphold og sårleie skal ikke forekomme før etter ca.
100-150 m etter sporstart.
De fire vinklene behøver ikke å være nøyaktig 90 grader,
men det er viktig at de tydelig danner brudd i
den tenkte fluktretningen, slik
at hundens evne til å takle dette kan prøves.
Sporstrekningene mellom vinklene skal følge et for dyret naturlig valg i terrenget i den tenkte fluktretningen.
Sporstart
Sporstart markeres med et tydelig markert oppspark på
minimum ca. 30x30 cm. Ved blodutleggingen skal
det dryppes rikelig med blod i
oppsparket.
Nummeret på sporet settes opp minst 10 meter foran
sporstarten. Fra sporstart skal det være tydelig
merking i fluktretningen så
langt man antok å kunne se dyret, dog ikke lenger enn 25 meter.
Sårleie
Et sted i sporet sparkes marken opp for å markere
et sårleie. Dette må ikke være i forbindelse med en
vinkel. Ved
blodutleggingen skal det dryppes rikelig med blod i sårleiet.
Sporslutt
Der blodingen av selve sporet opphører, lages det et stort
oppspark i sporets forlengelse. Midt i oppsparket
skal det plasseres
en vitringsgivende viltdel som vanligvis er en rådyrskank For å unngå
at den forsvinner i
løpet av natten, festes den forsvarlig med tråd til den
vegetasjonen du som sporlegger hadde valgt da du
nærmet deg sporslutt.
Sporslutten kan gjerne være ute i terrenget, men ikke nærmere vei enn 50
meter.
Når du skal blode, skal du påføre blod i en ring med minst
en halv meter radius rundt deg selv og oppsparket
med viltdelen, og også
viltdelen påføres ekstra blod.
Når du står foran sporslutten etter blodutleggingeningen,
forlater du sporet ved å ta et langt skritt over
oppsparket og fortsetter
deretter minst 20 meter rett fram i sporets forlengelse. Dette for å unngå at
hunden ”tar sporet ditt på overvær” hvis du forlater sporet til en av sidene, og
vindretningen samtidig er ugunstig.
Husk at du avgir blodlukt fra sko og klær, og legger du
flere spor, vil lukten øke i styrke etter hvert
spor du har lagt.
Kontroll av spor og kart
Hvis du ikke føler deg helt trygg på at du kjenner sporet
godt nok, kan du ”prøvegå” sporet og eventuelt
komplettere kartet ditt med flere
kjente punkter.
En slik gjennomgang av sporet må skje minst 1-en uke før prøvedagen.
Blodutlegging kvelden før prøven
Blodet skal legges ut om ettermiddagen eller kvelden dagen
før prøven. Det skal benyttes storfeblod
av god kvalitet. Husk å ta med skank
og festetråd, og sørg for å ha skanken i sikker forvaring slik at
du ikke mister
den underveis.
Sporet skal legges med 0,3 liter blod jevnt fordelt over sporet. På de første meterne opptil merket for fluktretningen kan du legge blodet nokså tett, for deretter å legge blodmerkene med en ”liten” meters avstand.
Det skal brukes ekstra blod utover de 0,3 literne
til sporstarten, sårleiet og sporslutten. Det kan være
lurt å ta med ekstra
blod i en flaske, slik at du har til dette formålet, og samtidig som reserve
blod om du
ikke skulle rekke fram til den planlagte sporslutten. Å forlate
sporet for å hente mer blod må ikke forekomme.
Eventuelle bevegelser
utenfor sporet må du merke på kartet ditt og påpeke overfor dommeren før
sporstart.
Arrangøren bestemmer på hvilken måte blodet skal legges ut,
og det er mest riktig at alle bruker samme redskap,
enten kjepp med svamp eller
dråpeflaske.
Ved NM Blodspor skal det benyttes like sporlegger kjepper med en god kvalitet svamp surret på enden.
Prøvedagen
Før sporstart vil antagelig dommeren ønske en orientering om
hvor sporet går, og da kommer kartet ditt til nytte.
Også underveis vil det
også ofte være ønskelig å konferere med kartet for å fastslå hundens evne til å
følge sporet.
Om ikke dommeren bestemmer noe annet, skal
sporlegger/kjentmann gå etter hundefører og dommer. Gå hele
tiden etter
dommeren selv om ekvipasjen går av sporet, og merk deg nøye hvor hunden går
feil, og hvor sporet går.
Det er din oppgave å vise hvor sporet går til enhver tid,
dersom dommeren ber deg om dette. Plasser deg
slik at du lett har øyekontakt
med dommeren.
Sporlegger skal ellers være taus under hele prøven,
men la gjerne hunden få snuse/hilse på
deg før dere starter
sporingen.
Å legge spor for andre er utrolig lærerikt for alle som
ønsker å lære mer om ettersøk og ettersøkshunder.
På en sporprøve vil du også
treffe mange likesinnede sporinteresserte mennesker, og du vil fort oppdage
det
gode og hyggelige miljøet som hersker i disse kretser.
GODT SPOR………….